Vi kan si at moral er det sett av normer eller atferdsmønster som ligger til grunn for fellesskapet. Det er normer og regler for hvordan vi oppfører oss. Moral er noe vi alle har som mennesker og er personlig. Det handler om forestillinger om hva som er rett og galt.
Etikk er læren om moral, moralfilosofi. Det er læren om hvordan mennesker bør handle i forhold til hverandre, individuelt og samfunnsmessig. Etikken reflekterer over moralen, er et syn på moralen og en teori om denne.
En definisjon finner vi hos Hartvigsen, Johansen og Måseide
(2000):
"Moralfilosofi/etikk: Studiet av uliker handlingers og
atferdstypers moralske verdi, av moralske verdier og normer, av
grunngivingstyper i moralske sammenhenger etc.."
Selv om svært mange filosofer har bidratt til utvikling av etikken er det slik at den må gjenoppdages for hver generasjon og tilpasses stadig nye problemstillinger.
(Meget) kort om etikk
Til grunn for våre valg i moralske spørsmål ligger alltid synet på mennesket og menneskets verd og hva kunnskap er. Når vi gjør moralske valg begrunner vi i tillegg med ulike etiske prinsipper. Man kan noe forenklet si at det finnes to hovedtradisjoner innen etiske teorier:
- Pliktetikk, hvor handlemåten (det rette) er viktigere enn utfallet (det gode) av handlingen.
- Konsekvensetikk, hvor utfallet (det gode) er viktigere enn handlemåten (det rette).
Valg av etisk tilnærming har selvfølgelig mye å si for konsekvensene av det vi gjør.
Etikk og kunnskap
Når vi fordyper oss i begrepet etikk kommer vi ikke utenom de grunnleggende spørsmål om hva er kunnskap. Innen dette feltet har viktige forskere skrevet grunnleggende diskusjoner. I Lotte Alsterdals avhandling (2001) kan du lese en svært fin oppsummering. Hennes anliggende er hvordan ser yrkeskunnskap (-erfaring) ut som kan være til støtte i uforutsette og vanskelige situasjoner. Dette omfatter mye etikk og moral. Hun har studert hjelpepleiere, men sammenligner med skogsforvaltere, prosessoperatører, sykepleiere og leger og systemutviklere. Den praktiske klokskapen kan oppfattes som mye taus kunnskap. Hun viser til Thomas Kuhn om vitenskapelig kunnskapsutvikling, Michael Polanyi beskriver taus kunnskap, Herbert og Stuart Dreyfus argumeterer for et mangefasert syn på menneskelig kunnskap, Wittgenstein som diskuterer det å følge regler som å delta i et språkspill og Kjell S. Johannessens viderutvikling av Wittgenstein. Dessuten viser hun til skjønnlitteratur for å få innsikt.
I NOU 1999:20 'Å vite eller ikke vite - Gentester ved arvelig kreft' er det et kapittel om moral, etikk og etisk argumentasjon.
Ettersom vi ikke er eksperter på etikk anbefaler vi videre lesning på andre web-sider. Sjekk nettresurssene våre.
Hvorfor undervisning i etikk?
Det er en selvfølge at etikk bør være et tema i de fleste undervisningssammenhenger. Undervisning dreier seg (også) om oppdragelse og sosialisering. Det handler om sosialisering inn i en ny student- eller elevrolle, sosialisering inn i en fremtidig yrkesrolle samt generelt i det å være menneske. Hensikten er å bevisstgjøre elevene og studentene i forhold til ulike etiske dilemmaer og problemstillinger. Undervisningen bør være holdningsskapende og motiverende.
IKT- hva er nytt?
IKT brukes til det meste og nesten overalt, noe som betyr at vi kommer bort i situasjoner hvor det er vanskelig å avgjøre hva som er riktig å gjøre. I situasjoner der skriftlige lover og avtaler ikke er relevante eller ikke er dekkende, må vi falle tilbake på vår evne til å vurdere hva som er rett og galt.
Helt grunnleggende handler bruken av IKT om kommunikasjon mellom mennesker. Barn sosialiseres fra de er helt små inn i et samfunn, hvor samhandling og dialog med andre mennesker er essensielt. De lærer seg hvordan man 'oppfører seg' sammen med andre. Noen vil kalle dette vanlig folkeskikk, men det handler om moralske verdier som blant annet respekt for andre mennesker og deres integritet. Det handler også om evnen til empati.
Når dialog foregår ansikt-til-ansikt kobler vi inn det vi har lært om akseptabel oppførsel nærmest pr. refleks. Men hva skjer når dialogen foregår ved hjelp av IKT? Hartvigsen, Johansen og Måseide (2000) hevder at vi ikke tar med oss vår 'moralske hverdagskompetanse' inn i nye sammenhenger som i møtet med informasjons- og kommunikasjonsteknologien.
Fremmedgjørende teknologi
Hartvigsen, Johansen og Måseide (2000) skriver i boka si ”Etikk og informasjonsteknologi” svært godt om det de kaller teknologigenerert fremmedgjøring og moralske sammenbrudd i kapittel 6. De viser at en kan miste maskinperspektivet når en jobber med datamaskin. Vi opplever ofte at datamaskina ikke fremstår som ei maskin der vi opplever direkte hvordan den fungerer. Den oppleves som en svart boks, inndata gir utdata uten at vi forstår hvordan.
"Det paradoksale er at et mål på hvor godt et datasystem er, nettopp er at denne maskinfølelsen blir borte. Godt er her synonymt med brukervennlig" (Hartvigsen et al 2000 s.121).
De viser også til hva det er med datamaskinsystemer som spesielt gjør at vi mister maskinperspektivet:
- Når det gjelder den enkelte bruker: Den interaktive dialogen gjør at maskina oppfattes som kommunikasjonspartner. Det grafiske brukergrensesnittet i menneske-maskin-interaksjonen prøver å nærme seg kommunikasjonen i mer naturlig språk. Multimedia-teknologi utvider teknologiske muligheter i interaksjonen f.eks. med lyd som illuderer muntlig samtale i tillegg til tekst og grafikk. I tillegg er det gode muligheter for film og video i interaksjonen. Dette utvides til å følge bevegelser og muligens følelser, ved å sette på seg utstyr som betegnes som virtuell virkelighet.
- Når det gjelder flere brukere: Når vi kommuniserer med
andre mennesker ved hjelp av datamaskiner, kommer nye aktører mellom
kommunikasjonspartnerne. Disse aktørene er konstruktører av de tekniske
løsningene, utseende og program. Mulighetene som Internett tilbyr med feks.
e-post, nyhetsgrupper, blogger gir muligheter for å eksponere seg selv og til å påvirke
andre over hele verden. Et tastetrykk og du har lagt ut en påstand, sendt en
e-post eller mottatt informasjon fra andre.
- "Vanligvis legger man bånd på seg i daglig omgang med andre mennesker, ofte avhengig av hvem man samtaler med. Denne differensieringen, nyansering og selvsensur er nå ikke lenger basert på det vi er fortrolig med, nemlig visuell vurdering av vårt publikum" (Hartvigsen et al 2000 s127).
Dessuten omtaler vi datasystem som levende vesener. Virus og vaksiner er begrep fra biologien. Vi sier at datamaskina husker, snakker, lever, at datamaskina er farlig og at ting skjer på Internett. Det er vel heller snakk om at programvaren er konstruert av en person slik at data kan lagres og hentes frem igjen, vi kan spille inn lyder som skal illudere tale, maskinas program er programmert av noen slik at den gjør ting vi som mennesker ikke greier å påvirke. Når vi sier at ting skjer på Internett kan vi tilsløre at det er menneskene som bruker Internett vi tenker på.
Et klassisk eksempel på datamaskin-menneske-kommunikasjon er Joseph Weizenbaum's artikkel fra 1966 om et programsystem han hadde konstruert, Eliza. DOCTOR var en del av dette og skulle illudere en psykoanalytiker. Han selv oppfattet dette som en parodi mellom pasient og analytiker. Han var overrasket over at mange mente programmet kunne erstatte analytikere og mange mente de fikk hjelp av dette programmet.Joseph Weizenbaum har skrevet om fremmedgjøringsfenomenet.
Du kan selv prøve ut ELIZA her program1 program2 program3 og en artikkel: Joseph Weizenbaum : Communications of the ACM volume 9, number 1 (January 1966): 36:35 html-dokument.