SU-prosessen

Hvordan gjennomføre systemutviklingsprosesser på en etisk forsvarlig måte. I Norden har vi lang tradisjon for å involvere brukeren i slike prosesser. Det er sågar nedfelt i feks Arbeidsmiljøloven.

 

Tilgjengelighet

"The power of the Web is in its universality. Access by everyone regardless of disability is an essential aspect."

Tim Berners-Lee, W3C Director and Inventor of the World Wide Web

Man kan si det så enkelt som dette: Tilgjengelighet handler om brukervennlighet for alle.

Mange ulike grupper kan ha vanskeligheter med å få fullt utbytte av ulike web-sider, dette dreier seg blant annet om personer med funksjonsvansker som synshemminger, hørselhemminger, talevansker, motoriske vansker og kognitive vansker. I tillegg bør man som utvikler av web-sider ta høyde for at de som skal bruke sidene har ulike typer utstyr og programvare, dette handler blant annet om båndbredde, skjermstørrelse, operativsystem, nettleser osv. Også eldre trenger tilgjenglige web-sider - og hva med folk som rett og slett er slitne? Mer om tilgjengelighet på W3C sine sider og om hvordan folk med funksjonsvansker bruker internett.

Å utvikle web-sider som er tilgjengelige for flest mulig synes vi er et bra moralsk valg. Selvfølgelig må man i hvert tilfelle finne ut hvem som er målgruppen/brukere av det som utvikles. Det er forskjell på å lage websider som skal brukes av mange og ulike brukere, som feks MinSide som Norge.no har utviklet og smale sider som bare skal brukes av noen få.

W3C

World Wide Web Consortium (W3C) utvikler teknologier (spesifikasjoner, retningslinjer, programvare og vertøy) for å utvikle Internett til det bedre. W3C er et forum for informasjon, handel, kommunikasjon og kollektiv forståelse.

Web Accessibility Initiative (WAI) er en del av W3C og jobber med å utvikle strategier, retningslinjer og ressurser for å gjøre Internett tilgjengelig for mennesker med funksjonsvansker.

Web Content Accesibility Guidelines (WCAG) er utarbeidet av WAI. Dokumentene forklarer hvordan man skal gjøre innhold på internett tilgjengelige for mennesker med funksjonsvansker. "Innhold" handler om informasjon på en web-side/en web-applikasjon og inkluderer tekst, bilder, lyder og lignende.
WCAG finnes i to versjoner: 1.0 og 2.0.
WCAG 1.0 ble lansert i 1999 og er en sjekkliste med 65 punkter med prioritet 1-3, fordelt på 14 retningslinjer. Det er en del uklare formuleringer i denne og det er vanskelig å vite når kravene egentlig er oppfylt. Retningslinjene er teknologi-avhengige, noe som gjorde at den fort blir (ble?) utdatert. Norge.no driver sin årlige sjekk av offentlige nettsteder etter (en tilpasset del av) disse retningslinjene.
Det første utkastet til WCAG 2.0 var ferdig i januar 2001, men den endelige versjonen er ennå ikke frigitt. WCAG 2.0 skal kunne brukes på ulike web-teknologier, være lettere å forstå og lettere å teste enn den første versjonen. Retningslinjene bygger i større grad på forståelse av begrepet tilgjengelighet enn på regler. Vi kan si at tilgjengelighet ifølge disse retningslinjene handler om at

Hele løsningen er tilgjengelig på ett angitt nivå hvis alle suksesskriteriene er innfridd på dette nivået, og man har en baseline* som kun inneholder teknologier støttet i brukerens verktøy.
Jørgen Dalen, Halogen, Software 2007- konferansen.

* baseline: Et sett med teknologier, man forutsetter at brukerne har tilgang til; Nettlesere, mediaspillere, støtteteknologier
Spørsmålet er da om WCAG 2.0 er et bra verktøy for å utvikle tilgjengelige web-sider.

Hva skjer i Norge?

I eNorge 2009 står det at

I løpet av 2007 skal 80 prosent av offentlige nettsteder oppfylle Norge.no's kvalitetskriterier for tilgjengelighet.

Dette innebærer at det ikke stilles spesielt høye krav til offentlige nettsteder. Kriteriene som Norge.no benytter seg av er bygd på WCAG 1.0.

Skille innhold og layout

Cascading Style Sheets (CSS) eller stilark gjør det mulig å skille layout og innhold på web-sider. Ved å legge formatering av web-siden i et stilark gjør man HTML-koden renere og web-sidene enklere å vedlikeholde. Web-sidene lastes raskere ved at koding som angår layout bare lastes en gang.

Ved hjelp av CSS kan man posisjonere teksten slik man vil ha den på web-sidene. Tidligere har frames/rammer, iframes og tabeller vært mye brukt for dette. Ulempen med feks å bruke tabeller for layout er blant annet at koden blir vanskelig å vedlikeholde.

Validering

Validering av web-sider, dvs av HTML-koden og CSS-kode er en god måte å jobbe med tilgjengelighet. Når man lager web-sider starter man (!) med å bestemme hvilken dokumenttype man vil bruke på sidene. Dokumenttypen må deklareres for å gjøre det lettere for ulike nettlesere å finne ut hvordan siden din skal vises og for at validatoren kan sjekke mot rett sett med regler.

Det finnes mange ulike validatorer, feks

• W3C sin HTML-validator
• WDG sin validering av CSS-kode
• CSE HTML-validator
• Validering hos NetMechanic
• Flere lenker til web-steder med validering
• Fullstendig(!!) liste fra W3C over valideringsverktøy.
  • Her finner vi feks verktøy som sjekker W3Cs standard for tilgjengelighet og andre standarder for tilgjengelighet, for bedre sider for fargeblinde ved å sjekke farger og kontraster. Evaluatorer for nettlesere som Firefox og Opera mm og dokumenttyper som pdf mm. Råd om gode websider for epileptikere som reagerer på lys og blinking. Mye av programvaren er også Open Source og Free Software.
• Functional Accessibility Evaluator. Mye spennende informasjon om web-stedet ditt her. Prøv!

 

10 raske råd om tilgjengelige web-steder

Fra W3C: 10 Quick tips

• Bilde og animasjoner
  Bruk ALT-attributtet til å beskriva funksjonen til hvert grafikkelement.
  Eks: <img src="Bilder/eplemal-copy.jpg" ALT="Reiulf sitt eple-bilde">
• Bildekart
  Bruk klientbaserte bildekart (map-elementet) og alternativ tekst for klikkbare områder.
• Multimedia
  Inkluder undertekster og avskrift av lyd, og beskrivelse av film
• Lenker.
  Bruk lenketekster som kan bli forstått når de blir lest ut av sammenhengen. Du bør f.eks. unngå «klikk her».
• Sideoppsett/navigering
  Bruk overskrifter, lister og systematisk struktur. Bruk CSS for grafisk utforming der det er mulig.
• Diagram
  Oppsummer eller bruk LONGDESC-attributtet, som er en lengere beskrivelse av diagrammet og legges i egen fil, som det lenkes til
  Eksempel: <IMG SRC="graph1.gif" LONGDESC="graph1.htm" ALT="3-d sales chart.">
• Skript, appletter og innpluggingsmoduler
  Inkluder alternativt innhold i tilfelle de dynamiske funksjonene ikke er tilgjengelige eller ikke støttes.
• Rammer
  Bruk NOFRAMES-elementet og passende rammetitler.
  <noframes> <body> Din nettleser støtter ikke rammer </body> </noframes>
• Tabeller
  Sørg for at tabeller er leselige rad for rad. Oppsummer.
• Kontroller arbeidet ditt. Valider.
  Bruk verktøy, sjekklister og retningslinjer på W3C sine sider

Hvordan utvikle tilgjengelige nettsteder?

Vi må skille mellom det vi kan kalle presentasjonstilgjengelighet og og innholdstilgjengelighet (Ceri et al 2007). Presentasjonstilgjengelighet handler om egenskaper ved HTML-koden og denne får vi på plass ved å følge retningslinjene fra W3C og kan etterpå sjekke den ved hjelp av feks W3C sin validator. Men dette i seg selv er ikke nok for å sikre tilgjengelighet . Man må også se på innholdstilgjengelighet, som handler om hvorvidt et nettsted leverer velorganisert informasjon. Man bør blant annet tilstrebe å ha en klar og enkel organisering av sidene i nettstedet. Navigeringen på nettstedet bør også være av god kvalitet.

Er nettstedet mitt tilgjengelig?

For å finne ut om ett nettsted er tilgjengelig kan følgende fremgangsmåte benyttes:

• Validering
• Manuell sjekk av innholdstilgjengelighet, blant annet
  • Organisering
  • Navigasjon
• I tillegg bør følgende sjekkes:
  • vsv
• For en mer fullstendig sjekk av nettstedets tilgjengelighet
  • bør brukere med ulike funksjonsnedsettelser teste nettstedet
  • bør det testes med ulike typer tenknologi som ulike nettlesere, plattformer og ulik båndbredde, og også feks skjermleser og skjermforstørrer

 

 

Flere ressurser om tilgjengelighet

 

Bruk og kast av utstyr

SveivePC, forsvarlig håndtering av avfall mm

 

OSS

Kan vi si at bruken av open source systemer er et bra etisk valg? Er det bedre enn å bruke proprietære systemer?

 

Referanser

Ceri, S. (2007) Designing data-intensive web applications for content accessibility using web marts. Communications of the ACM, 50, 55-61.

 

Til toppen